Hvorfor bølgepadling?
Forrige gang jeg skrev her på bloggen fortalte jeg om hvordan jeg plutselig litt sånn «ufrivillig» ble en padler. Da passer det kanskje å følge opp med hva som fikk meg til å forelske meg i denne sporten. Vi må nok ganske mange år tilbake, for jeg har alltid elsket havet og det og være i eller nær vannet. På hytta om sommeren bada jeg så mye som jeg fikk lov til, og når det ikke var vær til å bade dro jeg med farfar ut i «tangane» på for å se på været. Det er en egen ro i det å sitte å se på naturen og hvor voldsom den kan være, og Guttormsvauen på Vesterøy har en utsikt over en spennende og tøff kystlinje.
Pappa begynte å dykke da jeg var 10 år gammel, og som 12 åring hadde jeg mitt første dykk på Akerøya. Åtte meters dyp var vi på og det mest spennende vi så var noen eremittkreps og et par dregger. Jeg fikk dykkelappen som 15åring og dykka nesten hver helg etter det i noen år. Det var ikke bare selve dykkingen som var gøy, men det å være ute i all slags vær og oppleve havet. Nå er det mindre dykking, men svømmeføttene er ikke lagt på hylla, jeg har bare funnet en aktivitet som lar meg komme enda nærmere havet.
Det var roen jeg fikk av å glid forbi kjente holmer og skjær som fikk meg til å begynne å padle, men ro var det absolutt ikke de første gangene jeg beveget meg ut i bølger i kajakken …….når man tenker seg om er jo kajakk en latterlig tynn og rar farkost, som ved første øyekast ikke er spesielt egnet til bruk i bølger. Min gamle Pioner 8 jolle tippa for eksempel aldri rundt, men det gjorde altså den hersens kajakken. Tror rekorden er syv velt på en tur rundt Lauer. (heldigvis hadde jeg en tålmodig kompis som ikke hadde noe imot å plukke meg opp) Når jeg kom hjem etter den turen rundt Lauer eller andre turer hvor jeg følte jeg hadde pushet grenser så hadde jeg et overskudd av positiv energi og det skulle gå litt tid før jeg forstod at det kom av «flyt»
Video: Prøver å finne flyt, men flyter ikke?
Når jeg er ute i bølgene og det skummer rundt meg, da forsvinner alle andre tanker og jeg er helt til stede i det jeg driver med akkurat der og da. Det er lite rom for å tenke på regninger når du henger opp ned og lurer på hvorfor du ikke satte støttetak. Bølgepadling handler heller ikke bare om å oppleve personlig «flyt», det skaper også samhold. Vi sloss mot elementene sammen, vi passer på hverandre, noen av mine beste venner er folk jeg har gjort kameratredning med (det er derfor det heter kameratredning sant?)
Bilde: 1happy padler :) (bilde tatt av Johnny Hundershagen)
Det å padle i bølger er ikke helt uten risiko og jeg anbefaler ingen å bare hoppe ut i det på egen hånd, jeg var heldig og hadde dyktige padlere rundt meg som tok meg med og lærte meg grunnleggende ferdigheter. Jeg har også etter hvert gått mange forskjellige kurs for å lære meg hvordan man kan gjennomføre padling i bølger og brott på en trygg og god måte. Om dere synes dette høres spennende ut så ta kontakt med lokalmiljøet, det er etterhvert blitt flere grupper som driver med brott og bølgepadling. Vi i TeamEian kommer også til å kjøre kurs HER ! Og så kommer jo Bølgefestivalen i Oktober HER
Her er en video fra fjorårets Brottkurs (nivå1) som viser litt av hva jeg elsker med bølgene <3