Høysesong,dugnadsånd og store ting på gang
PANG sa det så var sesongen I gang, mamma sier alltid til meg at det vi ikke har fått gjort når sesongen starter, det rekker vi ikke.... Hvert år prøver jeg å få til det motsatte... Det er ikke like enkelt. Så følelsen av å henge litt etter er fort til stede.
Etter videregående så tok jeg det litt med ro for kurssesongen var rett rundt hjørnet. Så jeg kunne lade litt opp til den, og en av de "store ting på gang" er at vi skal ha en liten en. Så der er også litt av forklaringen for hvorfor jeg var så dårlig under avslutninghelgen på Videregående HAV. Jeg er jo utsatt for sjøsyke og siden jeg er gravid fikk jeg ikke tatt plaster eller tabletter som jeg pleier å ta. De jeg kunne ta hadde null virkning og gjorde sitt på en allerede kvalm form.
Bilde fra et av de første grunnkursene I år. bilde tatt av Skimkompis :
Så ble en litt tung start på høysesongen, jeg sovnet så lenge jeg satt meg ned og helst ville holde meg I nærheten av en do å kaste opp I ... hehe, men alt går. Må jo si jeg har en veldig forståelsefull medarbeider, (mamma) som kanskje har i overkant mer omsorg for sin medarbeider enn andre har...
Høysesong eller ikke, den bryr seg ikke om det. Så bare å bite tenna sammen å gjennomføre kurs på kvelder og helg. Det har gått veldig greit, helt til nå. Det er bare det at veien opp på bakdekket begynner å bli litt lang... Så for å si det på en annen måte, egenredingen ser kanskje ikke så enkel ut som den burde gjøre. Jeg er like fornøyd hver gang jeg kommer meg opp.. hehe..
For litt over14 dager siden fikk vi en litt mer dramatisk dag på jobb enn vi liker, mamma ble brått veldig dårlig og jeg fant raskt ut at det eneste lure var å ringe ambulanse. Mamma ble hentet og heldigvis fikk hun rask behandling. Viste seg at hun hadde fått drypp. Kunder ble kastet ut og avgårde til sykehuset. Heldigvis har de fleste forståelse I slike situasjoner.
Som er liten familiebedrift er vi veldig sårbare, det fikk vi kjenne hardt på kroppen for 3,5 år siden når pappa gikk bort. Så jeg er glad mamma allerede er på bedringens vei.
Her er mamma og jeg ute å trener litt I slutten av Mai. Må nok vente litt før mamma henger på baugen igjen, hun har en litt lenger sommerferie enn vanlig..
Folk rundt oss har virkelig hjulpet oss siste tiden. Med å hjelpe til I butikken, containere med kajakker som skal lasts av, pakking av utstyr til padlefestivalen på Storesand og nedrigging og utpakking etterpå.
Så det er noe som slo meg etter den helgen, padlefolk er noen utrolig hyggelige folk.(jeg vet jo det fra før, men man får en stor påminner) Fått så mye hjelp og støtte siste tiden. Samt tenk at hele Padlefestivalen på Storesand er drevet på dugnad! Et så flott arrangement drevet av frivillige krefter.
Bilde fra Storesand forrige helg hvor standen begynner å komme på plass (Bildet tatt av Rudi) :
Uansett, sesongen går videre og vi kan kun ha bedre dager foran oss på Eian nå. Så får det være at bloggingen går litt tregere om dagen, en kursdeltager sa til meg, "livet er en eneste stor prioritering" Å det føler jeg stemmer ganske godt nå om dagen.
Vi snakkes straks igjen.
Hege